På nasjonalt nivå la regjeringen frem Nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, juni 2021. I strategien blir innkjøp pekt på som et virkemiddel for å drive frem innovative løsninger og nye forretningsmodeller. O-house prosjektet fra Kongsvingerregionen er løftet frem som eksempel på kunnskap og kompetanse for en sirkulær byggenæring (s.144)
Innhold i strategien
Sirkulær politikk på fire felt
Strategien for grønn sirkulær økonomi gjør rede for sammenhengen EUs og Norges politikk på fire områder for å oppnå sirkulær økonomi gjennom:
1. Bærekraftig design og produksjon
2. Bærekraftige måter å forbruke og bruke materialer, produkter og tjenester
3. Giftfrie kretsløp
4. Sirkulær økonomi og verdiskapning
Målrettet omstilling i fire næringer og hos forbrukeren
Det løftes fram fire næringer i strategien, de næringene som har størst potensial for sirkulær verdiskapning. Det er bioøkonomien, prosessindustrien, bygge- og anleggsnæringen og tjenestenæringene.
Både industri, bedrifter, kommuner og private forbrukere vil ha en stor rolle i omstillingen. Norge legger seg på samme linje med EU når de ser på å styrke forbrukerretten gjennom innføring av økodesign og retten til reparasjon. Dette innebærer også at Svanemerket skal bli styrket for å inkludere sirkulære økonomi.
Kommuner i pådriverrollen
Regjeringen ønsker at fylkeskommunene og kommunene skal videreutvikle arbeidet sitt innenfor sirkulærøkonomi. Det innebærer at de kan være pådrivere, bindeledd og tilretteleggere for gjennomføring av sirkulære tiltak rundt i Norge. Dette handler om rollen deres som samfunnsutvikler, planmyndighet, byggeiere, tjenesteleverandører og ikke minst; innkjøpere.
Sirkulære offentlige innkjøp
Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 600 milliarder kr hvert år. Offentlig etterspørsel av sirkulære løsninger kan styrke markedene for sirkulære produkter og tjenester. Regjeringen ser for seg at offentlige innkjøp driver frem innovative løsninger og nye forretningsmodeller, samt fremmer bruken av mer sekundære råstoffer.
Bioøkonomien
Innenfor bioøkonomien; det vil si matproduksjon, helseprodukter, industrielle produkter og energi, så ønsker regjeringen å tilrettelegge for sirkulære løsninger og dele data i verdikjeden og på tvers av sektorer for økt sirkularitet. Dette bygger på to stolper; lengre levetid på bioressursene og økt utnyttelse av bioressurser på nye områder. Dette vil redusere klima- og miljøbelastning. Regjeringen ser også for seg økt foredling av produkter i Norge basert på biomasser. I dag er vi stort sett eksportør av råvarer og lite bearbeidede produkter.
Bygge- anlegg og eiendomsnæringen (BAE-næringen)
Det er et stort potensial til økt sirkularitet i Norges største fastlandsnæring. I dag står næringen for rundt 40 prosent av Norges ressursforbruk, og ca 15 prosent av nasjonens totale utslipp, inkludert utslipp til byggevarer, transport og arealbruk. Næringen er også den største kilden til avfall, med 1,95 million tonn avfall i 2019. Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge for økt materialgjennvinning, energiutnyttelse og mindre deponering av avfall. Å bruke, vedlikeholde og modernisere eksisterende bygg skal bli enklere. Det offentlige skal være en pådriver for sirkulær økonomi i sin rolle som byggherre, byggeier og leietager.
Industri
Regjeringen vil legge til rette for økt sirkularitet i industrien, slik at Norge kan produsere flere sirkulære produkt for lavutslippssamfunnet, som batterier. Mange produkter fra norsk industri inngår i vedikjeden for bygg-og byggevarer, batteri og kjøretøy, emballasje og elektronikk, som er blant EUs syv nøkkelverdikjeder under deres handlingsplan for sirkulærøkonomi. I strategien er det fokus på økt sortering, ombruk og materialgjenvinning. Dette vil følges opp med et regelverk som gir insentiv til digitalisering og teknologiutvikling i gjenvinningsindustrien. Norge vil samarbeide med EU for videreutvikling av regelverk og virkemidler.
Vare- og tjenestehandel
Denne næringen er viktig for å øke forbrukerens etterspørsel etter sirkulære produkter og tjenester og slik bidra til mer bærekraftig handel. Vare- ogt tjenestehandel er bindeleddet mellom produsenter og forbrukere. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp om innovative forretningsmodeller gjennom virkemiddelapparatet. Det innebærer også å støtte økt kompetanseutvikling, utvikling av innovative forretningsmodeller og innføring av nye standarder.
Giftfrie kretsløp
Det globale forbruket av materiale slik som biomasse, fossilt brennstoff, metaller og mineraler er forventet å doble seg frem til 2050. Målet er et samfunn der ressursene blir brukt og ombruk på en effektiv måte i giftfrie kretsløp der ombruk erstatter uttak av primærmaterialer. En viktig forutsetning for å lykkes med sirkulærøkonomi er å kutte miljøgifter slik at restråstoff og avfallsprodukter ikke sprer farlige stoffer. Norge vil adoptere EUs nye regelverk og krav til dokumentasjon.
En bærekraftig finansnæring
Norge ser til EU for å sikre en bærekraftig finansnæring som kanaliserer offentlige og private investeringer i grønne, lavutslippsprosjekter. Slik vil klima- og miljørisiko minske. Regjeringen vil igangsette en større gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet for å se hvordan miljøprising og andre økonomiske virkemidler kan bidra til å bedre ressursutnyttelsen og omstille oss til en sirkulær økonomi.
