Om sirkulærøkonomi
Sirkulærøkonomi er en grønn omstillingsmotor – et effektivt virkemiddel for å nå de overordnede klima- og miljømålene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.
EU har gjennom handlingsplanen Green Deal definert sirkulærøkonomi som en hovedstrategi for å lykkes med å kutte utslipp med 55 prosent. Norge er som stat, fylkeskommuner og kommuner, forpliktet gjennom EØS til å omstille oss. I Klimakur 2030 omtales sirkulær økonomi som et virkemiddel for å lykkes med et lavutslippssamfunn, og i 2021 kom Strategien for en grønn, sirkulær økonomi.
I dag er økonomien vår stort sett lineær. Det vil si at vi utvinner råmaterialer fra jorden for å produsere varer til å dekke våre behov; som mat, hus, bolig, transport, kommunikasjon og mer. Deretter ender produktene som avfall. I en sirkulær økonomi bevares materialene vi benytter til våre produkter i kretsløpet, og benyttes igjen og igjen.
Verden er 7,2 prosent sirkulær, ifølge Circularity Gap Report 2023. Norge er 2,4 prosent sirkulært, i følge Circularity Gap Report Norway (2020). Tallet viser til andelen råmaterialer som gjenbrukes i økonomi etter slutten av produkters levetid, (bruk av sekundær materialer). Mer enn 97 prosent av råmaterialene vi nordmenn benytter for å dekke våre behov gjenbrukes ikke, men havner på deponi eller forblir utilgjengelige for gjenbruk ettersom de er benyttet til bygninger, maskiner eller veier. I rapporten pekes det på at det dersom vi blant annet designer for ombruk, digitaliserer for innsikt og utvikler nye forretningsmodeller, så vil sirkulariteten øke. Det bidrar også til enorme kutt i klimagassutslipp.
Rapporten viser også at det norske materialfotavtrykket er 234 millioner tonn. Vi er i verdenstoppen med et forbruk på 44,3 tonn per innbygger per år.
Gevinsten ved en omstilling til sirkulærøkonomi er bevaring av ikke-fornybare råmaterialer (som kritiske mineraler), kutt i CO2-utslipp, reduksjon av tap av biologisk mangfold og mindre forurensing. Det skyldes at materialene gjenbrukes, mindre energi til produksjon av produkter, mindre inngrep i naturen, bruk av ren energi, transport med fornybar energi og at varehandelen beveges mot mer reparasjon og tjenester. Sirkulærøkonomi er fremtidens måte å produsere varer – og tilby tjenester, på. Det innebærer å tenke nytt om utvinning av råmaterialer, design, produksjon, gjenbruk og bærekraft.
Når vi skal omstille oss til sirkulær økonomi spiller sirkulære anskaffelser en nøkkelrolle. Det offentlige handler for rundt 17 prosent av omsetningen i Norge. Ved at kommuner etterspør sirkulære løsninger i sine anskaffelser bidrar politikere og innkjøpsansvarlige til at markedet leverer grønne, sirkulære produkter og løsninger. Slik vil kommunene bidra til at Norge leverer på klimamålene i Parisavtalen og bærekraftsmålene.